Konfirmasjon

Konfirmasjonen er en forbønns- og velsignelseshandling. I tidligere tider var selve konfirmasjonshandlingen en offentlig bekreftelse på at konfirmanten ville leve som kristen. Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet «konfirmere» betyr «bekrefte». I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter.
Ved å delta i konfirmasjonstiden kan den unge erfare, reflektere rundt og bli styrket i troen og sin tilhørighet til kirken. I den avsluttende konfirmasjonsgudstjenesten blir det bedt for konfirmanten, og kirken bekrefter at den unge er døpt til liv i Kristus. Konfirmasjonstidens basis er dåpen på samme måte som for trosopplæringen for øvrig. Også unge som ikke er døpt er velkommen til å delta i konfirmasjonstiden. Hvert år blir 1200 – 1400 døpt i løpet av konfirmasjonstiden og kan dermed la seg konfirmere.

Dåp i konfirmasjonstiden

Dåpen er en forutsetning for å delta i den avsluttende forbønnsgudstjenesten. Slik understrekes dåpens grunnleggende betydning for tro og tilhørighet til Kristus og kirken. Konfirmasjonstiden er åpen for både døpte og udøpte ungdommer. For unge som ikke er døpt, ønsker kirken i konfirmasjonstiden å veilede den unge i en prosess til et selvstendig valg i forhold til tro og dåp.